Goodbye, Shanghai! Today I'll travel to Norway, but for sure, I'll soon return.
fredag 24. april 2009
mandag 20. april 2009
Shanghai Propaganda Poster Art Centre
"Shanghai Propaganda Poster Art Centre" er et museum med propaganda-plakater fra 1900-tallet. Museet ligger i en kjeller i en boligblokk, og består av to rom pluss en liten museumsbutikk. Absolutt verdt et besøk når man er i Shanghai!
Adressen til museet er: Rm. BOC 868 Hua Shan Rd., tlf. 8621-62111845
søndag 19. april 2009
Nanjing
- Bilder fra Nanjing (NJ)
- - Zongtong Fu (presidentpalasset)
- - NJ Bowuguan (NJ museum)
- - NJ Datusha Jinianguan (museum om massakren i 1937)
Torsdag den 16. april dro jeg til Nanjing sammen med mine norske gjester. Vi reiste fra Shanghai jernbanestasjon tidlig om morgenen med tog, ankom Nanjing etter 2 timer, og tok toget tilbake til Shanghai samme kveld. Å reise med tog i Kina viste seg å være en behagelig og meget rask måte å forflytte seg på. Toget var i rute, og under billettkontrollen fikk alle utdelt en flaske med vann. Det var til og med vaskepersonale på toget, noe som gjorde at toalettene var rene og at søppelbøttene ble tømt hele tiden. Kanskje noe for NSB å vurdere?
Nanjing er en ca. 5000 år gammel by, som ligger ca. 300 km nordvest for Shanghai. Nanjing (betyr "den sørlige hovedstaden") var bl. a. hovedstad i Ming-dynastiet, og har spilt en viktig rolle i flere av Kinas epoker. Byen er omkranset av den aller lengste bymuren i verden. Noe som kanskje er helt spesielt for denne bymuren, er at "each brick that went into the building of Nanjing's city walls was marked by the names of the workman and overseer, for the sake of quality control". Dette høres egentlig helt fantastisk ut!
I dag er det kanskje massakren som fant sted i 1937, som gjør at byen er kjent over hele verden. Det er forresten nylig laget noen filmer om denne massakren. Mer enn enn 300 000 mennesker, unge som gamle, ble drept av japanske styrker, ofte på svært bestialske måter. Denne massakren blir også kalt "China's Holocaust".
I min guide-bok kan man lese følgende:
"(..) Nanjing's vast store of historical treasures and nature spots can take weeks to explore; just its highlights alone will take three days (..)
Og vi hadde bare 1 dag der! Ja, ja, ikke noe å gjøre med det nå. Jeg vet i alle fall at Nanjing er en by jeg mer enn gjerne drar tilbake til!
fredag 17. april 2009
"Happy Birthday" på kinesisk
Denne sangen synger kineserne her når de har fødselsdag. Melodien er den samme som "Happy Birthday to you". Prøv selv! Dette er lett :-)
Ordforklaringer:
Shengri: fødselsdag
Kuaile: til lykke/gode ønsker/gratulerer
Zhu: å ønske
Ni: deg
Shengri kuaile
Zhu ni shengri kuaile
Zhu ni shengri kuaile
Zhu ni shengri kuaile
Zhu ni shengri kuaile
Ordforklaringer:
Shengri: fødselsdag
Kuaile: til lykke/gode ønsker/gratulerer
Zhu: å ønske
Ni: deg
Shengri kuaile
Zhu ni shengri kuaile
Zhu ni shengri kuaile
Zhu ni shengri kuaile
Zhu ni shengri kuaile
fredag 3. april 2009
Om å gå baklengs
Baklengsgåing er et ganske vanlig syn i Shanghais mange parker. Kineserne mener det ligger en stor helsegevinst i det å gå baklengs. Kanskje noe å prøve for andre også?
Denne kinesiske sangen klarer du å synge
Her er en enklere utgave av en kinesisk sang som følger melodien til "Fader Jacob" (skrevet i pinyin, men uten markører for tonefall/trykk).
Prøv om du klarer å synge denne sangen!
ke ai de dong wu
(søte dyr)
liang zhi lao hu, liang zhi lao hu
(to tigere, to tigere)
pao de kuai, pao de kuai
(løper fort, løper fort)
yi zhi mei you er duo
(en har ikke ører)
yi zhi mei you wei ba
(en har ikke hale)
zhen qi guai, zhen qi guai
(det er rart, det er rart)
Prøv om du klarer å synge denne sangen!
ke ai de dong wu
(søte dyr)
liang zhi lao hu, liang zhi lao hu
(to tigere, to tigere)
pao de kuai, pao de kuai
(løper fort, løper fort)
yi zhi mei you er duo
(en har ikke ører)
yi zhi mei you wei ba
(en har ikke hale)
zhen qi guai, zhen qi guai
(det er rart, det er rart)
Mye som er forskjellig fra Norge
Diverse rare opplevelser
Kina er et spennende – og et utfordrende – land å bo i. Da vi flyttet hit, var det mange rare ting og opplevelser som vi reagerte på. Nå er flere av disse raritetene blitt så vanlige at vi ikke tenker over dem en gang.
Men det er en raritet som vi nok aldri kommer til å venne oss til, og det er tissing i full offentlighet. Kinesiske menn synes tydeligvis det er helt naturlig å tisse på gress og fortau. Ja, det er helt sant! De stiller seg rett og slett opp bare noen få meter, for ikke å si centimeter, unna!
En annen rar opplevelse var en obligatorisk helsesjekk som vi måtte ta rett etter at vi flyttet hit. Alle utlendinger som skal bosette seg her for en lengre periode, må gjennom en obligatorisk helsesjekk på en godkjent helsestasjon. Vi måtte komme fastende, og vi måtte kle av oss våre egne klær og ta på noen ekle badekåper.
Det ble tatt blodtrykk, ultralydundersøkelser, synstest, skjermbilde, diverse blodprøver med mer. Alle legene og sykepleierne snakket bare kinesisk, og da det ble min tur til å ta synstest, forsto jeg rett og slett ingenting av instruksjonene som jeg fikk. Legen viste tydelig at han var helt oppgitt over meg. Han sukket og snakket høyt, og til slutt viste han meg bryskt ut av rommet. Jeg var unektelig spent på hvilke synsverdier han ville notere på meg etter denne snåle undersøkelsen, og det rare er at han traff utrolig godt. Dette forblir et stort mysterium!
Om å lære kinesisk
Å lære kinesisk kommer ikke av seg selv, det kan jeg underskrive på. Jeg fant fort ut at skal det bli noe greie på dette, trengte jeg skikkelig kursing. Og nå er jeg ferdig med et begynnerkurs, og kan faktisk snakke litt - hurra!
Kinesisk (mandarin) er et interessant språk å lære, og det er en stor utfordring for meg å lage de korrekte språklydene. Alle ord (stavelser) må uttales med rett tonefall og trykk, for ellers blir betydningen av ordet noe helt annet enn det en ønsker å si. Ja, i verste fall er det ingen som forstår en.
De mange forskjellige sj-lydene må også uttales på rett måte. Ta for eksempel ordet ”qingzhengdazhaxie” som betyr dampkokt krabbe. Her florerer det av ulike tonefall, trykk og sj-lyder, så det som må til, er øvelse, øvelse og atter øvelse. Et annet litt artig eksempel er setningen: ”Zhe shi jinnian de xin cha, qing changchang”, som betyr noe sånt som ”dette er årets nye te, vær-så-god - vil du smake?”.
Som disse eksemplene viser, kan en skrive kinesisk med vanlige bokstaver også. Dette kalles ”pinyin”, og skal egentlig skrives med ulike markører for trykk og tonefall, men det klarer ikke jeg å få til på min pc. Jeg blir nok aldri flink til å snakke kinesisk, men det er virkelig morsomt å kunne delta i enkle samtaler.
Interessante avisoppslag - skrevet høsten 2008
Fysisk fostring for alle
I gårsdagens utgave av avisa "Shanghai Daily" var det et oppslag om at myndighetene synes at fysisk fostring er så viktig at de nå vil innføre daglig obligatorisk jogging i vinterperioden for alle skoleelever, også på universitetene. Og det er når jeg leser slike oppslag at jeg begynner å fantasere om hva som ville ha skjedd i Norge dersom myndighetene hadde bestemt at fra og med oktober til og med april skulle alle norske elever jogge et visst antall kilometer hver dag. Vel, vel…
Kakebråk
I midten av september var det en merkelig avisoverskrift som fanget min interesse: ”Mooncake scalpers iced”. Dette nyhetsoppslaget handlet om at det hadde brutt ut såpass store opptøyer utenfor et bakeri her i Shanghai at politiet måtte tilkalles for å roe gemyttene. Det høres unektelig rart ut at det bryter ut opptøyer foran et bakeri, men forklaringen er egentlig enkel. Det er ikke kakene i selve bakeriet som er sakens kjerne, men penger som en kan tjene på en ulovlig handel med gavekort. Jeg skal i det følgende prøve å forklare det hele nærmere.
I september feiret kineserne ”Mid-Autumn Moon Festival” – eller høsttakkefest, hvor de såkalte månekakene spiller en stor rolle blant annet som symbolbærere av viktige verdier. Tradisjonen med månekaker er svært gammel, og det er flere legender som forklarer opprinnelsen. I år var det feiring om kvelden den 15. september. Familier over hele Kina samlet seg for å ha det hyggelig sammen og for å kose seg med månekaker.
Siden månekaker er en viktig del av feiringen, er det nå mange arbeidsgivere som gir sine ansatte gavekort til bruk i diverse bakerier. Men så er det noen som heller vil ha kontanter enn gavekort, og dermed har det oppstått et marked med kjøp- og salg av gavekort. Dette er en ulovlig virksomhet, men det skjer hver dag utenfor hvert eneste bakeri i denne perioden.
Selve opplegget er som følger. Den som har fått gavekort fra sin arbeidsgiver, selger sitt gavekort til en mellommann for en lavere sum enn pålydende verdi, ca. 30-40 % mindre enn den opprinnelige verdien av gavekortet. Mellommannen selger dette gavekortet videre til en litt høyere sum, kanskje 10-20 % lavere enn pålydende verdi. Både den opprinnelige eieren av gavekortet og mellommannen har dermed fått tak i lettvinte penger, mens en tredjemann vandrer glad inn i et bakeri med et for ham billig gavekort som han bytter inn i månekaker.
Ja, ikke skjønner jeg at det kan være så mye å tjene på å kjøpe og selge gavekort, men det er i alle fall en blomstrende virksomhet i de få ukene dette varer. Og tydeligvis kan denne virksomheten avstedkomme opptøyer, slik ”Shanghai Daily” skrev om i år. Jeg tipper at det var uenigheter om prisen på gavekortene som var den direkte årsaken til opptøyene.
Mer om kaker
Noe annet som jeg ikke var klar over, er det voldsomme jaget som foregår i ukene før selve feiringen for å få tak nok månekaker. Jeg har nå forstått det slik at ”alle” vil kjøpe de beste månekakene, og ”alle” driver og gir bort eller bytter månekaker i ukene før selve feiringen. Dette er en del av et gavebytte-system som kalles ”guanxi”. I Kina er det nemlig viktig å pleie gode kontakter for å oppnå noe. (Ja, ja, hvor er det ikke det.....)
I ukene før selve høsttakkefesten kan man se folk gå rundt med kakeposer fra diverse bakerier. Noen av posene skal gis bort til kollegaer, forretningsforbindelser, venner og familie, og så får man selv en god del kakeposer fra de samme som man har gitt til.
Forresten, kanskje du lurer på hvordan disse månekakene smaker? Vel, dersom du liker fete småkaker med suspekt fyll som kan bestå av alt fra bønnemasse og lotusfrømasse til salte grønne hardkokte eggeplommer, ja, da kan jeg anbefale disse kakene. Jeg for min del står mer enn gjerne over denne smaksopplevelsen neste år.
Kinas lærerdag
September er måneden for årets lærerdag. "Shanghai Daily" trykket nylig et stort bilde av en smilende lærer som mottar flotte tegninger fra elevene sine. Denne læreren mener (og selvfølgelig er dette avisas mening også) at det er langt bedre å få tegninger enn epler, for ikke å snakke om dyre ferieturer. Det viser seg nemlig at det avisa sikter til i dette oppslaget, er at mange lærere over hele Kina mottar flotte gaver fra elevene (les:foreldrene) for å feire lærerdagen. Disse gavene kan være alt fra utenlandsturer, spahotellopphold, smykker og andre dyre luksusvarer.
I følge avisa er det slett ikke ulovlig for en lærer å motta gaver, og mange synes dette er helt i orden. Foreldre som blir intervjuet, og som står fram med fullt navn og bilde, forteller om de dyre gavene som de vil gi til sitt barns lærere i år. En mor uttaler at hun har gitt gaver for mer enn 500 yuan, en annen sier hun har spandert et utenlandsopphold på en lærer, og en far forteller at etter at han begynte å gi lærerne gaver, har sønnen hans blitt langt bedre behandlet.
Ja, ja, en gjør seg sine tanker.....
Kina er et spennende – og et utfordrende – land å bo i. Da vi flyttet hit, var det mange rare ting og opplevelser som vi reagerte på. Nå er flere av disse raritetene blitt så vanlige at vi ikke tenker over dem en gang.
Men det er en raritet som vi nok aldri kommer til å venne oss til, og det er tissing i full offentlighet. Kinesiske menn synes tydeligvis det er helt naturlig å tisse på gress og fortau. Ja, det er helt sant! De stiller seg rett og slett opp bare noen få meter, for ikke å si centimeter, unna!
En annen rar opplevelse var en obligatorisk helsesjekk som vi måtte ta rett etter at vi flyttet hit. Alle utlendinger som skal bosette seg her for en lengre periode, må gjennom en obligatorisk helsesjekk på en godkjent helsestasjon. Vi måtte komme fastende, og vi måtte kle av oss våre egne klær og ta på noen ekle badekåper.
Det ble tatt blodtrykk, ultralydundersøkelser, synstest, skjermbilde, diverse blodprøver med mer. Alle legene og sykepleierne snakket bare kinesisk, og da det ble min tur til å ta synstest, forsto jeg rett og slett ingenting av instruksjonene som jeg fikk. Legen viste tydelig at han var helt oppgitt over meg. Han sukket og snakket høyt, og til slutt viste han meg bryskt ut av rommet. Jeg var unektelig spent på hvilke synsverdier han ville notere på meg etter denne snåle undersøkelsen, og det rare er at han traff utrolig godt. Dette forblir et stort mysterium!
Om å lære kinesisk
Å lære kinesisk kommer ikke av seg selv, det kan jeg underskrive på. Jeg fant fort ut at skal det bli noe greie på dette, trengte jeg skikkelig kursing. Og nå er jeg ferdig med et begynnerkurs, og kan faktisk snakke litt - hurra!
Kinesisk (mandarin) er et interessant språk å lære, og det er en stor utfordring for meg å lage de korrekte språklydene. Alle ord (stavelser) må uttales med rett tonefall og trykk, for ellers blir betydningen av ordet noe helt annet enn det en ønsker å si. Ja, i verste fall er det ingen som forstår en.
De mange forskjellige sj-lydene må også uttales på rett måte. Ta for eksempel ordet ”qingzhengdazhaxie” som betyr dampkokt krabbe. Her florerer det av ulike tonefall, trykk og sj-lyder, så det som må til, er øvelse, øvelse og atter øvelse. Et annet litt artig eksempel er setningen: ”Zhe shi jinnian de xin cha, qing changchang”, som betyr noe sånt som ”dette er årets nye te, vær-så-god - vil du smake?”.
Som disse eksemplene viser, kan en skrive kinesisk med vanlige bokstaver også. Dette kalles ”pinyin”, og skal egentlig skrives med ulike markører for trykk og tonefall, men det klarer ikke jeg å få til på min pc. Jeg blir nok aldri flink til å snakke kinesisk, men det er virkelig morsomt å kunne delta i enkle samtaler.
Interessante avisoppslag - skrevet høsten 2008
Fysisk fostring for alle
I gårsdagens utgave av avisa "Shanghai Daily" var det et oppslag om at myndighetene synes at fysisk fostring er så viktig at de nå vil innføre daglig obligatorisk jogging i vinterperioden for alle skoleelever, også på universitetene. Og det er når jeg leser slike oppslag at jeg begynner å fantasere om hva som ville ha skjedd i Norge dersom myndighetene hadde bestemt at fra og med oktober til og med april skulle alle norske elever jogge et visst antall kilometer hver dag. Vel, vel…
Kakebråk
I midten av september var det en merkelig avisoverskrift som fanget min interesse: ”Mooncake scalpers iced”. Dette nyhetsoppslaget handlet om at det hadde brutt ut såpass store opptøyer utenfor et bakeri her i Shanghai at politiet måtte tilkalles for å roe gemyttene. Det høres unektelig rart ut at det bryter ut opptøyer foran et bakeri, men forklaringen er egentlig enkel. Det er ikke kakene i selve bakeriet som er sakens kjerne, men penger som en kan tjene på en ulovlig handel med gavekort. Jeg skal i det følgende prøve å forklare det hele nærmere.
I september feiret kineserne ”Mid-Autumn Moon Festival” – eller høsttakkefest, hvor de såkalte månekakene spiller en stor rolle blant annet som symbolbærere av viktige verdier. Tradisjonen med månekaker er svært gammel, og det er flere legender som forklarer opprinnelsen. I år var det feiring om kvelden den 15. september. Familier over hele Kina samlet seg for å ha det hyggelig sammen og for å kose seg med månekaker.
Siden månekaker er en viktig del av feiringen, er det nå mange arbeidsgivere som gir sine ansatte gavekort til bruk i diverse bakerier. Men så er det noen som heller vil ha kontanter enn gavekort, og dermed har det oppstått et marked med kjøp- og salg av gavekort. Dette er en ulovlig virksomhet, men det skjer hver dag utenfor hvert eneste bakeri i denne perioden.
Selve opplegget er som følger. Den som har fått gavekort fra sin arbeidsgiver, selger sitt gavekort til en mellommann for en lavere sum enn pålydende verdi, ca. 30-40 % mindre enn den opprinnelige verdien av gavekortet. Mellommannen selger dette gavekortet videre til en litt høyere sum, kanskje 10-20 % lavere enn pålydende verdi. Både den opprinnelige eieren av gavekortet og mellommannen har dermed fått tak i lettvinte penger, mens en tredjemann vandrer glad inn i et bakeri med et for ham billig gavekort som han bytter inn i månekaker.
Ja, ikke skjønner jeg at det kan være så mye å tjene på å kjøpe og selge gavekort, men det er i alle fall en blomstrende virksomhet i de få ukene dette varer. Og tydeligvis kan denne virksomheten avstedkomme opptøyer, slik ”Shanghai Daily” skrev om i år. Jeg tipper at det var uenigheter om prisen på gavekortene som var den direkte årsaken til opptøyene.
Mer om kaker
Noe annet som jeg ikke var klar over, er det voldsomme jaget som foregår i ukene før selve feiringen for å få tak nok månekaker. Jeg har nå forstått det slik at ”alle” vil kjøpe de beste månekakene, og ”alle” driver og gir bort eller bytter månekaker i ukene før selve feiringen. Dette er en del av et gavebytte-system som kalles ”guanxi”. I Kina er det nemlig viktig å pleie gode kontakter for å oppnå noe. (Ja, ja, hvor er det ikke det.....)
I ukene før selve høsttakkefesten kan man se folk gå rundt med kakeposer fra diverse bakerier. Noen av posene skal gis bort til kollegaer, forretningsforbindelser, venner og familie, og så får man selv en god del kakeposer fra de samme som man har gitt til.
Forresten, kanskje du lurer på hvordan disse månekakene smaker? Vel, dersom du liker fete småkaker med suspekt fyll som kan bestå av alt fra bønnemasse og lotusfrømasse til salte grønne hardkokte eggeplommer, ja, da kan jeg anbefale disse kakene. Jeg for min del står mer enn gjerne over denne smaksopplevelsen neste år.
Kinas lærerdag
September er måneden for årets lærerdag. "Shanghai Daily" trykket nylig et stort bilde av en smilende lærer som mottar flotte tegninger fra elevene sine. Denne læreren mener (og selvfølgelig er dette avisas mening også) at det er langt bedre å få tegninger enn epler, for ikke å snakke om dyre ferieturer. Det viser seg nemlig at det avisa sikter til i dette oppslaget, er at mange lærere over hele Kina mottar flotte gaver fra elevene (les:foreldrene) for å feire lærerdagen. Disse gavene kan være alt fra utenlandsturer, spahotellopphold, smykker og andre dyre luksusvarer.
I følge avisa er det slett ikke ulovlig for en lærer å motta gaver, og mange synes dette er helt i orden. Foreldre som blir intervjuet, og som står fram med fullt navn og bilde, forteller om de dyre gavene som de vil gi til sitt barns lærere i år. En mor uttaler at hun har gitt gaver for mer enn 500 yuan, en annen sier hun har spandert et utenlandsopphold på en lærer, og en far forteller at etter at han begynte å gi lærerne gaver, har sønnen hans blitt langt bedre behandlet.
Ja, ja, en gjør seg sine tanker.....
Abonner på:
Innlegg (Atom)
